g r a t i t u d e

Hei og god søndag!

Først må jeg bare si tusen takk! Tusen takk for meldingene og kommentarene jeg får hver gang jeg publiseres et personlig innlegg og innlegg bak fasaden som kronisk syk. Det gjør det verdt det å åpne seg om noe som er så sårt og… ubehagelig. For det er alltid skummelt og litt ubehagelig – men samtidig godt. Skummelt fordi det er så personlig og så privat, ettersom omtrent ingen utenom Henrik ser hvordan ting egentlig er. Skummelt i frykten for at folk skal oppfatte meg som sytete eller ynkelig. Og skummelt fordi jeg selv enda ikke har lært å godta at det er sånn livet mitt er. Men det betyr mye når dere legger igjen fine kommentarer og sender meldinger. Virkelig!

Helgen har vært rimelig rolig og avslappende. Fredagen ble tilbrakt hos mamma og pappa, hvor jeg fikk servert mat og vin, og kunne slenge beina på bordet. Lørdagen var det meg og dogsa som kjørte seriemaraton hjemme, før hele trioen krøp til sengs. Formen har kommet seg litt, og de verste smertene har roet seg litt. Så det er deilig, og jeg har troen på at uken som kommer går litt lettere! 😀

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg