Påskesmellen

Påsken er over og nå er det back to normal. Har dere hatt en fin påske? Jeg har hatt en veldig fin påske – med i noe overkant for mye aktivitet. Så nå er påskesmellen inntatt kroppen og den er en av de største smellene jeg har hatt på lang, lang tid. Tårene triller fordi jeg verker på omtrent hvert eneste punkt på kroppen. Hodet fungerer ikke og føles ut som grøt, og setninger kommer ut helt feil. Fullstendig kognitiv svikt, helt enkelt. Heldigvis har Henrik begynt å bli vant til at jeg maser og fjaser i hytt og pine, så han skjønner som regel alltid hva jeg vil frem til og hva jeg mener.

Kroppen har gått på adrenalin og medisiner i nesten hele påsken, så det har gjort at jeg har klart å gått turer, vært i badeland, vært på spillkveld og annet i flere dager i strekk – fordi kroppen har vært i høygir og jeg har utnyttet hver eneste dag med adrenalin og litt å gå på. Til tross for at jeg vet at desto flere dager med full fres og adrenalin fører til desto større smell, mer smerter og sengeliggende dager. Så nå er jeg tilbake til der jeg pleier å være – i sengen og sofaen, med lydbok på øret og en kropp som kjennes ut som den har bikket 80 år. Livet med ME altså. Noen ganger føles det så sinnsykt urettferdig. At man skal slite med de små, hverdagslige tingene som å ta seg en dusj, lage middag og bare rydde litt på kjøkkenet. Og om man da glimter til med å presse seg på en liten fottur eller en tur på besøk – så må man sone en relativt streng straff for det i etterkant.

 

Man blir fanget i eget hus og egen kropp. Alt må begrenses og prioriteres til den minste brikken, og omtrent alt man ønsker må settes til side, fordi kroppen ikke klarer det. Man blir som en hjelpeløs klump som bare eksisterer. Og det er nok nettopp dette som gjør at jeg ofte presser meg for mye, presser meg ut av huset – fordi jeg klarer ikke å akseptere at dette faktisk er slik det er, og det er slik jeg må leve. Så jeg går i en evig runddans hvor jeg presser kropp og helse til å gjøre noe – og da blir sengeliggende og ekstra syk etterpå. Fordi jeg ikke klarer å bare gi slipp på alt som heter faste gjøremål, sosialisering, handling, arbeid og “normale” ting i hverdagen.

Så jeg har mye å lære. Både i forhold til dette med aktivitetsavpasning, å akseptere sykdommen og ikke minst lære å ta mye mer hensyn til kropp og helse. Men det er ikke lett å være en skrått med estimert 10% aktivitetsnivå – når man har et hode som så gjerne vil ligge på rundt 110%, haha. Så jeg har en lang vei å gå der, såå det blir nok bedre i årene som kommer og etterhvert som jeg får mer kunnskap og blir flinkere til å justere aktivitetene rundt meg.

 

Så til tross for at påsken har vært utrolig fin og kjekk, så var det litt deilig at den nå er over, heheh. Nå kan jeg ligge litt i hi igjen, samle krefter og roe ned igjen. Tror mange føler på det samme – at det blir et ekstra kjør i påsken, og at det da er godt å komme tilbake til normal hverdag med rutiner, litt mindre farting og vanlige gjøremål 🙂

 

Hadde du en fin påske?

 

 

Følg meg gjerne på mine andre kanaler;
personlig instagram her  –   facebook her   –  snapchat; kariannenesse  –  interiør-instagram her

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg