Hvordan gikk det med Akira?

Overraskende mange har sendt meg meldinger og lagt igjen kommentarer for å høre om hvordan situasjonen til Akira er nå. Så koselig at så mange bryr seg og er opptatt av vår hverdag. Formen hennes var veldig dårlig i en liten periode, faktisk så dårlig at vi trodde vi måtte haste-operere hun. Det var en forferdelig kveld, og jeg strigråt for jeg fikk så vondt av henne. Men heldigvis ble det bedre over natten, og siden da har hun blitt bedre og bedre. 

Hun har heldigvis reagert veldig bra på både sprøytene og medisinen som hun har fått. Hun har enda 8 dager igjen av medisin, og hun må enda gå med bleien sin, men formen hennes er på topp. Hun er like blid, oppmerksomhetssyk og leken som vanlig. Hun er også ivrig når jeg jogger/ har intervalltrening, så hun er i helt normal godform. Og deilig er det. Da trenger vi ikke å bekymre oss like mye lenger, og da kan vi operere henne om 3-4 måneder, slik som det er ideelt for henne. 

Vi var ekstremt heldige med at hun fikk åpen livmorbetennelse. Hadde den vært lukket, hadde hun mest sannsynlig strøket med, i følge dyrlegen. Så alle dere som har tisper, følg ekstra med etter endt løpetid, ettersom det er da det er mest vanlig for dem å få det. 

Nå er vi bare superglade for at gullet vårt er tilbake til seg selv igjen og at hun snart er ferdig med medisinen sin! <3 

– karianne 

Vondt i mammahjertet.

For noen dager siden oppdaget vi at formen til Akira ikke var normal lenger og at ting ikke var helt som det skulle. Så etter litt googling så det fort ut som at hun kunne ha livmorbetennelse, noe som uheldigvis stemte. Vi tok hun til dyrlegen i går, der hun fikk påvist livmorbetennelse i en alder av bare 1 år, noe som er svært uvanlig for en ung hund som henne. Så i går fikk hun to store sprøyter, og skal få nr tre i dag, i tillegg til medisin de neste 20 dagene, og en operasjon om 3-4 måneder. Så nå fremover må vi følge ekstra med hun, med tanke på kraftige og eventuelle farlige bivirkninger. HJeg hadde egentlig planer, møter og avtaler for hver dag denne uken, men har avlyst mesteparten, ettersom lille frøkna ikke kan være alene nå og må ha tilsyn hele dagen.  


Min trofaste baby. 

Det gjør vondt i mammahjertet å se og vite at lille gullet vårt ikke er frisk. Så nå krysser vi fingrene for at hun reagerer bra på sprøytene og medisinen fremover til hun skal operere, og at hun blir frisk som en fisk. Hun er jo vår lille baby, vet ikke hva vi skulle gjort uten henne. Hun er barnet vårt, vår lille kjærlighet 🙂

– karianne