Knekken etter sommeren

Nå skulle jeg helst ha skrevet noe ala om at jeg er tilbake til hektene etter ferien, at rutinene er på plass og at det er godt å være tilbake til hverdagen. Men helt sånn er det jo i grunn ikke. Det har vært rimelig stille fra meg på alle mine sosiale kanaler de siste ukene, ene og alene fordi jeg har vært så vanvittig dårlig. Jeg husker jeg var like dårlig i fjor på denne tiden også. Det er en god blanding av store svingninger i temperaturen (det påvirker smertene i kroppen en god del), og alt av aktiviteter, sosialisering og pressing av kroppen gjennom sommeren. Til tross for at vi har hatt en rimelig rolig sommer. Så det har med andre ord ikke vært mye på tapetet i det siste, utenom at jeg har presset meg ut av huset et par ganger på litt møter og en sommerfest som vi hadde sett frem til hele sommeren. Og holy cow, alkohol på dette stadiet her er jo ikke heeelt det lureste 😛 Det går rett i fletten, og det er heller ikke så mye som skal til før det bikker. Men det var ihvertfall godt å komme seg ut av huset litt, se folk og få sosialisert litt.

ikke helt sånn her jeg har sett ut de siste ukene, hehehe

Men ja, det er trege og rimelig ensformige dager. Jeg har netthandlet til den store gullmedaljen da, for å plastre meg selv litt, haha. Jeg merker spesielt hvor trått ting kan gå enkelte dager nå som Henrik er tilbake på reisejobb igjen. Forrige reiseperiode levde jeg for det meste på iskaffe og kokt egg, fordi jeg hadde ikke sjans til å klare å lage middag og mat alene. Fikk pleie og losji hos mamma og pappa noen dager da, så det ordner seg alltid. Så denne gangen har vi planlagt og tilrettelagt litt bedre før han dro. Mat ble handlet inn i forkant og når jeg har overskudd til å lage middag – så lager jeg i store kvantum slik at jeg har mat i noen dager. I slike perioder er planlegging og tilrettelegging nøkkelen. Så der har jeg en god vei å gå for å få ting til å gå litt mer rundt.

Det er vanskelig å komme seg opp på overflaten og over kneiken igjen når kroppen først har blitt så nedslått som dette. Men samtidig er det så vanvittig vanskelig å forhindre at jeg når dette punktet også. Det er en hårfin linje, som omtrent er umulig å ikke krysse. Så nå jobber jeg iherdig på å komme meg litt på beina igjen. September blir en måned hvor det skjer mye, så jeg må komme meg litt back on track for å ikke klappe helt sammen. Men jeg ser lyst på det da, omsider, haha. Det er ikke så lett når alt er på sitt verste, men forhåpentligvis blir det bedre. Mye gøy skjer i måneden som kommer, i tillegg til at jeg skal ha min første time på ME-poliklinikken i slutten av måneden.
Jeg har troen!

 

Følg meg gjerne på mine andre kanaler;
personlig instagram her  –   facebook her   –  snapchat; kariannenesse  –  interiør-instagram her

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg