Et lite livstegn


Her har det vært stille i noen dager, helt enkelt fordi jeg ikke har vært kvikk nok til å oppdatere. Vi gikk på en fjelltur på lørdagen (en kort en, vel å merke), men det tok fullstendig knekken. Fikk karret meg til toppen da, men det var så vidt det gikk. I dagene etter så har jeg vært ekstra dårlig og utkjørt, så det har vært noen rolige dager. Jeg vet jo at denne skråtten her blir dårligere av alt jeg gjør, spesielt fysisk aktivitet – men begeret for livskvalitet må fylles opp litt innimellom. Så da er det å gjøre ting som gjør meg glad, som bidrar til et smil om munnen og hindrer psyken til å gå helt på veggen. Det er jo ikke noe å legge skjul på at man blir utfordret psykisk av å være kronisk syk og bundet for det meste til huset, sofaen og sengen. Så da er det verdt å presse kroppen litt i ny og ne, for å gjøre de tingene man savner, de tingene man elsket å gjøre før og de tingene som gjør en glad! Så for topplokket var den fjellturen en innertier, mens det var en dårlig deal for kroppen.
Oh well 😎 

Se denne fine utsikten da? Dette er Seim, som er den fine bygden vi bor i, og hvor jeg er oppvokst. Kunne virkelig ikke tenkt meg å bo en annen plass enn her, for det er så fint og fredelig her. Landlig, grønt og fint! Må også gi cred til de som har tatt seg tid til å lage til terrasse her oppe, og som har gjort det til en rimelig fin plass å være på. Bålpanne er det også der, så det er igrunn perfekt 😀

 

__________________________

 

Foruten om fjelltur, så har vi hatt fine og rolige dager sammen. Henrik drar snart på jobb igjen, så vi koser oss så mye vi bare kan nå i mellomtiden. Så i morgen skal vi ha en aldri så liten dagsdate, som jeg gleder meg veldig til. Håper å få tatt en del bilder til å dele med dere senere 🙂

 

 

Følg meg gjerne på mine andre kanaler;
personlig instagram her  –   facebook her   –  snapchat; kariannenesse  –  interiør-instagram her

4 kommentarer

Siste innlegg