Noen fine dager i Stryn

Vel hjemme og rimelig klar for at ferien skal ta slutt. Haha, dont get me wrong. Vi har hatt noen vanvittig fine uker, men kroppen og helsen min takler ikke dette kjøret. Så nå skal det bli godt å roe ned igjen, ta dag for dag og senke skuldrene hjemme igjen. Men vi hadde noen skikkelig fine dager i Stryn i forrige uke. Vi leide en hytte rett utenfor sentrum, slik at vi var i nærheten av både sentrum, vannet, Loen og alt annet vi ville ha liggende nært. Helt perfekt. Tropevarme fikk vi også, så vi lå strak ut, svettende i nesten 35 grader. Hello norway, who dis? Disse dagene hadde vi Akira med oss også, og den firbente frøkna vår har også kost seg glugg. Vi har grillet hver dag, badet (ikke Henrik da, han er litt skjør på det punktet, haha), spilt spill til langt på kveld, drukket vin og kost oss mye. Men jesus christ så gal man blir på nattetid i denne varmen. Umulig å sove, umulig å ha det noe komfortabelt – og umulig å ikke bli rasende. Haha, vi har vært illsinte. Heldigvis i lag da, så stemningen har allikevel vært god. Upopulær mening; jeg er klar for kaldere dager og regn……… Jeg er helt utslitt av solskinn, tretti grader og heteslag. Om vi holder oss mellom 20 – 25, så er det helt perfekt 😎

 

Og når vi snakker om været; Jeg. Er. Så. glad for at vi ikke dro til syden eller noe denne sommeren. Det hadde vært bittert å betalt x-antall tusen for å dra til varmere strøk når Norge har glimtet til med helgrilling av mennesker. Dette er andre sommeren på rad hvor vi har 100% norgesferie – og jeg angrer ikke et sekund. For et nydelig land vi bor i. Vi har kost oss med hytteliv, bobil, camping og leie av rom og hotell. Helt perfekt for oss som må ta noen dager her og noen dager der, litt sånn på sparket i forhold til form og helse.

 

 

ååå, vi ler sånn av dette bildet. Stakkars frøkna her er jo helt blind med båndet på snei

Akira er så redd for å bade, men vi har tatt det step by step med hun i varmen nå. Så når det går rolig i svingene, så liker hun det veldig godt. Forhåpentligvis er snart all frykten vekke, og hun hopper uti som en ivrig svømmer!

 

Nå er vi hjemme «for godt» for en stund. Henrik drar på jobb igjen allerede på søndag, så denne uken skal vi ha noen rolige dager hjemme sammen. Jeg er veldig klar for å roe ned litt nå, lade batteriene og komme til hektene igjen. Kroppen har gått på adrenalin en stund nå – så nå kommer smellen sigende. Så nå skal det bli godt å komme back to normal, få litt mer skikk på bloggen og ikke minst; oppdatere meg på all trash-tv’en jeg ikke har sett på en måned 😎

 

Følg meg gjerne på mine andre kanaler;
personlig instagram her  –   facebook her   –  snapchat; kariannenesse  –  interiør-instagram her

Rask og enkel tacosalat

raskt, enkelt og veldig godt

De ukene når Henrik er bortreist på reisejobb blir det rimelig tamme middager og måltider her på na’mor. Men jeg prøver å unne meg ihvertfall en eller to greie middager i løpet av uken – og da blir det ofte ulike typer salater på menyen. Og tacosalat er ofte et av alternativene, for at det både er fort å lage – men også veldig godt. Og de gangene jeg er helt helsprø og vil gjøre noe ekstra ut av det, lager jeg ostechips til å ha på si. #yolo

Jeg fyller salaten med det jeg liker godt, som for eksempel paprika, agurk, rødløk, salat, rømme, ruccola, romanosalat osv. Men her er jo mulighetene uendelige, og det er bare til å slenge i det du selv liker godt. Når det gjelder ostechipsen, så tar eg bare to ostesneier oppå hverandre på en tallerken og fyrer den på full varme i microen i 2 minutter.

 

Når det gjelder tacokrydder, så har jeg prøvd meg frem på et hjemmelaget et.
Jeg slumpet sammen et tacokrydder med disse ingrediensene:
– salt
– spisskummin
– koriander
– hvitløk
– chilipulver
– paprikapulver
– pepper
– oregano
– løkpulver

Her er det beste å slumpe sammen og smake til underveis, slik at du får det etter egen smak og behag.

Det er forresten greit å la kjøttfyllet kjølne litt før dere heller det over salaten!
Enjoy 🙂

 

Følg meg gjerne på mine andre kanaler;
personlig instagram her  –   facebook her   –  snapchat; kariannenesse  –  interiør-instagram her

Endringer i interiøret

… men ikke i denne kroken her

Men endringer er i gang i stuen oppe – for omtrent trettisyvende gang. Det er noe med det rommet som gjør det så sykt vanskelig for denne divaen å bli fornøyd. Jeg vet at fargevalget på veggene er kræsj, men det orker jeg ikke tanken på å endre i nærmeste fremtid. Men i tillegg til feil fargevalg, så har også møblene ikke vært helt det jeg var ute etter. Så nå har jeg byttet ut kommode, vitrineskap og bokhylle for tredje eller fjerde gang på et halvt år. Vi har noen nydelige chesterfield møbler fra Cadell Design der oppe – men disse er så store at det er ikke alle typer kommoder passer sammen med de. Men nå har jeg gått til innkjøp på en kraftig (og sinnsykt fin) kommode fra Home & Cottage – og endelig er na’mor fornøyd. Så nå gjelder det bare å få solgt unna den gamle bokhyllen, få stylet og pyntet – og så er det komplett! Malingen får vi heller ta igjen på et senere tidspunkt, jeg orker ikke tanken på det nå, haha.

Denne kroken her derimot, begynner å bli ferdig. Jeg har omsider fått opp gardiner i førsteetasje – som for øvrig bare tok meg tre år…. Jeg synes det er så sykt vanskelig, og jeg synes egentlig ingenting er knallfint. Endte opp med helt vanlige, hvite gardiner nå, og vet egentlig ikke helt om jeg liker det eller ikke. Men nå har vi kjøpt så mye gardiner her at de blir værende en stund uansett. Helst vil jeg ha liftgardiner, men de små, smale vinduene som er litt tilfeldig plassert rundt her i huset gjør det vanskelig. Har sjekket priser på spesiallagde liftgardiner, men det er jo helt svimlende dyrt. Såååå jeg får nøye meg med disse plaine vi landet på nå.
I-landsproblem, haha. 

Nå gleder jeg meg veldig til å få ferdigstilt stuen oppe, slik at jeg kan dele litt bilder med dere. En tv, litt veggpryd og litt pynt gjenstår, men dette skal (i teorien 😎 ) ikke ta så lang tid. Jeg gleder meg også veldig til å vise den nye kommoden, for jeg synes den er så fin – og at den passer perfekt inn her i huset.
Store gleder for ei lita frøken!

 

 

Følg meg gjerne på mine andre kanaler;
personlig instagram her  –   facebook her   –  snapchat; kariannenesse  –  interiør-instagram her

Litta tur innom Geiranger

Først og fremst; for en vanvittig fin plass. Men holy moses, holy cow for et KAOS av turister det er der nå. Jeg var svett i alle kriker og kroker når vi var der, for var fullstendig texas. Vi kom jo med bobil, og det var en prøvelse for å si det mildt. Veiene er smale, svingete og trange. Og i tillegg var de proppet av busser, andre bobiler og et lass turister som ikke tenker på annet enn å knipse de kuleste bildene til instagram. Så det var ikke lett å komme seg noen plass, alt av parkeringer var proppfulle, campingplassene var overfylte, rasteplassene var fulle – ALT VAR FULLT. Så pro tip #1; ikke reis til Geiranger midt i fellesferien. Vil tro at enten våren eller høsten er helt nydelig. Da har man sikkert mulighet til å bevege seg litt mer fritt, man går ikke i kø, man kan parkere og ta ting litt mer i eget tempo. For det er virkelig helt nydelig. Men akkurat nå var det rimelig kaotisk. Så for vår del ble hele Geirangerturen en rimelig rask affære.

 

Her startet morgenen vår. Helt nede ved Geirangerfjorden. Utsikt mot både fjellene, trollstigen, Geirangerbukten og to storslåtte cruiseskip. Vi våknet forresten til en sinnsykt høy og uvant lyd, som viste seg til å være at cruisene slapp ned ankerne. Bråvåkning med andre ord. Men det gikk fint, for det var jo på tide at vi kom oss opp siden alle de andre turistene tydeligvis allerede var i full sving. Det ble en rolig frokost i naturen med egg og bacon – mens vi hørte på et fransk par som kranglet gjennom hele frokosten vår. Idyll, hæ? 😎

 

Ettersom at det var rimelig kaotisk og lite bobilvennlig på veiene der, så bestemte vi oss for å la bilen stå – for å heller leie en liten bil for å ta oss på sightseeing med. Og med en liten bil, så mener jeg ikke en vanlig bil. Jeg mener en sånn pitteliten sak av en liten kanonkule som ligner på en mariocart. Og dette lille svineriet kostet oss 800kr for en time (!) som fasan meg er så svimlende dyrt at det er helt krise. Men mariocart ble det, og vi suste avgårde på full pedal. På den lille timen rakk vi opp til Ørnesvingen på Trollstigen, og opp på Flydalsjuvet. At disse to tingene her tok over en time, er helt sykt. Men det sier litt om hvor fullt alt var. Denne bilen var forresten livets sak. Jeg ønsker en sånn til bursdagen nå, for den var så stilig. I nedoverbakkene gikk den usaklig fort, og jeg holdt på å miste både hår, øyenbryn og sjelen min i all vinden. For det var nemlig ikke vinduer eller slikt på den. Det var en åpen kanonkule på størrelse med en pitteliten høyball. Perfekt for denne dvergen med andre ord. 

Jeg tok mye mer bilder med mobilen, så jeg tenker å lage et nytt bildedryss senere. Geiranger var nydelig, men det ga meg nesten elveblest og utslett så kaotisk og fullt som det var nå. Å bo der som lokal må jo være helt krise på sommerstid. Så om vi noensinne skal tilbake hit – så blir det utenom sommersesongen.

 

 

 

Følg meg gjerne på mine andre kanaler;
personlig instagram her  –   facebook her   –  snapchat; kariannenesse  –  interiør-instagram her

Stryn, here we come

Siden vi avsluttet bobilferien vår tidligere enn planlagt, så fant vi ut at vi ville nyte finværet litt i Stryn i noen dager nå. Så nå har vi leid en pitteliten, søt campinghytte for de neste dagene, hevet fiskestenger, bikkje og klær i bilen – og satt kursen mot Nordfjord. Det har jo meldt over 30 (!) varmegrader nå plutselig, og Norge ble brått om til granca på en god dag. Så det må jo nytes, for dette er jo ikke hverdagskost for oss vestlendinger. Så vi har planlagt rolige campingdager med bading, soling, grilling og kos. Ekstra kjekt å kunne ta med Akira på denne turen også, da er jo hele småfamilien samlet. Vi pleier ikke å ta hun med oss på bobiltur, for hun blir så stresset og ukomfortabel når vi er på nye og ukjente plasser. Så når vi da farter rundt fra sted til sted, så er det bedre for hun å være hjemme hos mamma og pappa – der hun føler seg trygg og kjent. Såå nå blir det kjekt å ta hun med her, i og med at vi skal være stasjonert på samme plass hele tiden.
Happy dog – happy mom 😉

I morgen skal vi forresten noe som gjør at jeg har fullstendig overtenning. Jeg har vært gira i dagevis allerede, og jeg gleder meg til å oppdatere dere etter vi har kommet hjem igjen – for dette tror jeg blir livets dag. I dag derimot er det ikke så mye mer enn noen timer i bil, innlosjering i hytten, beina på bordet og en liten slurp rødvin mens vi spiller kort. Vi bruker timene i bil til å høre på lydbok, og vi er nå på bok nr 2 av “Avdeling Q”-serien av Jussi Adler. Det er noe rart ved at det føles sosialt og koselig å sitte stille og høre lydbok sammen. Men det er ordentlig kos, og vi synes det er småstas begge to!

Følg meg gjerne på mine andre kanaler;
personlig instagram her  –   facebook her   –  snapchat; kariannenesse  –  interiør-instagram her

Lavkarboversjonen av bakt potet

… nemlig ovnsbakt knutekål

Og ja, knutekål høres noe spesielt ut om man ikke har hørt om det før. Det hadde ikke jeg før for noen få uker siden, og da ville jeg gi det en sjanse. Jeg har nå prøvd det i både mos og som bakt “potet”, og sistnevnte ble utrolig godt. Dette kan jo for øvrig være en fullverdig middag i seg selv uten noe utenom – eller det kan brukes som tilbehør til en kjøttmiddag osv.

 

Dette brukte jeg:
1 mellomstor knutekål
1/2 pakke bacon
Gressløk
Salt
Pepper
Vann
Buljong

________________________________

 

Slik gjorde jeg:
– Sett stekeovnen på 220 grader.

– Skrell knutekålen og lag tynne snitt i den.

– Legg knute kålen i en ildsfastform sammen med pittelitt buljongvann. Dette tipset leste jeg på en gruppe på facebook, og det ga virkelig god smak.

– Stek til den begynner å bli mør. Vi hadde en middels stor knutekål, og denne brukte ca 1 time i ovnen på å bli myk.

– Når den nærmer seg ferdig, ta den ut for å krydre med ønsket krydder og strø ost både i mellom lagene og på toppen.

– Stek til osten er gylden og fin.

– Mens kålen har siste innspurt i ovnen, kan du steke baconterniner og finne frem det du vil fylle den med. Jeg fylte den med rømme, bacon og gressløk.

– Ta den ut, og stapp den full i alle de godsakene du liker.

Tips til oppkutting:
Stikk en grillpinne (eller noe annet langt og skarpt) gjennom nedre del av knutekålen. Tre den helt gjennom og la den sitte der mens du lager tynne snitt. Da unngår du å kutte helt igjennom slik at den faller fra hverandre. Ta grillpinnen ut igjen når du er ferdig å skjære opp.

Når knutekålen har blitt mør i ovnen:
Ta den ut, spre lagene og stapp litt ost nedi. Deretter strør du et godt lag på toppen, før du setter den inn igjen i ovnen.

Dette ble overraskende godt, og jeg gleder meg til å lage det flere ganger. Vi brukte det også som tilbehør til grillet indrefilet for en stund siden, og det var helt nydelig! 😀

 

Følg meg gjerne på mine andre kanaler;
personlig instagram her  –   facebook her   –  snapchat; kariannenesse  –  interiør-instagram her

Fine dager i Trondheim

Selv om Trondheim bare var et pitstop for oss, så hadde vi to fine dager der. Været var langt fra varmt og sommerlig, men det var i det minste glimt av sol innimellom – så da skal vi ikke klage for mye 😎 Vi fikk tråkket og sightset litt, prøvekjørt noen restauranter og som tidligere nevnt; tatt turen på Metallica på Granåsen. Eget innlegg om det her.  Av det lille vi fikk sett av Trondheim, så så det ut som en veldig fin by. Solsiden og alt rundt der var så koselig og fint, så jeg ser for meg at sommerkvelder der er rimelig deilig. Kanskje vi får tatt en lengre tur dit en annen gang? 🙂

   Omtrent det første vi gjorde når vi kom dit, var å dra ut for å spise. Pasta og pizza på Una var en innertier, og vi satt på uteserveringen og brukte anledningen til ei litta tår aperol i samme slengen. En rimelig fin start på oppholdet. Etterpå fikk vi (svette og mette) tråkket oss tom for energi, før vi gikk tilbake i bobilen for en hvil. Eat, sleep, sightseeing – and repeat 😉

På kvelden spiste vi tapas på en restaurant som het San Sebastian. En restaurant med mye spennende og digg på menyen – men ikke helt revolusjonerende i real life. Maten var god, men ikke sånn at det gikk helt av skaftet 😎 Koselig plass, men veldig lang ventetid for både mat og drikke. For vår del gikk dette fint, siden vi ikke hadde det travelt. Litt dårligere stemning på bordet attmed oss tho’ 😎

Dagen som konserten var gjorde vi ikke noe annet enn å dra ut å spise. Her spiste vi på Frida Kahlo, som er en meksikansk restaurant. Her hadde de både tapas to share, men også “vanlige”, fullverdige middager. Vi valgte en av de populære delerettene, og fy søren så godt det var. Vi fikk bordet fullt av grillet indrefilet av storfe, chorizopølse, quesadillas, maiskolber, fylte jalapeños, charrosbønner, guacamole +++. Begge var strålende fornøyd med både maten, servicen og prisen. Ikke for dyrt, maten kom fort og det var veldig koselig der. Desidert den beste meksikanske jeg har vært på. Anbefales. 

 Alt i alt var Trondheim veldig koselig. Kunne absolutt tenke meg en ny tur hit – men da med fly og hotell, vel å merke! 😀

 

Følg meg gjerne på mine andre kanaler;
personlig instagram her  –   facebook her   –  snapchat; kariannenesse  –  interiør-instagram her

 

 

Metallica live i Trondheim

Først og fremst; er det flere her som var på Metallica i Trondheim i helgen som var?

Meg og Henrik tok turen, og fy søren for et band. Konserten i seg selv var veldig bra og vi hadde noen timer med rimelig bra trash metal. Men til vår store overraskelse var Granåsen og alt av organiseringen der helt elendig. For vår del blir det første og siste gang vi drar på konsert der. Til å ha solgt ut nesten 40 000 billetter – så er det for lite å ha to utsalgssteder for mat og drikke. I tillegg var det heller ikke det store når det gjaldt toaletter – så køene var hinsides lange. Vi hørte noen sa de hadde stått i drikkekø i 2 (!) timer. Det er for ille når man betaler omtrent 1000 kr for en billett (og det da av den billigste typen). Er man på et konsertområde i 5-6 timer må man regne med å kunne gå på do, kjøpe drikke og mat uten å stå i kø i to timer. Kø var det for øvrig overalt. Kø for å komme inn, kø for å komme ut. Kø for å gå på bussen osv. Og kø er greit det, man kan ikke forvente noe annet når man samler så mange tusener av folk på samme sted. Men hadde logistikken og organiseringen vært bedre, så hadde denne køen vært kortet ned noe betraktelig. Vi er vant med å dra på konserter på Koengen – og jeg må si at det er 100 ganger bedre. Greit at den tar mindre folk – men der er oppsettet mye mer gjennomført. I tillegg gikk det ikke an å se på storskjermene, for alt var gjennomsiktig og for lyst. Så for blindekari som stod langt bak – så så jeg ikke noe særlig. Ikke at det er det største problemet da, men det er første konserten jeg har opplevd det på.

Men Metallica, Ghost og Bokassa var det derimot ingenting å si på. Når Metallica begynte å spille “forelska i lærern” så ble det jo full klikk. Det var helt uforventet og rimelig kult. Til tross for at det var kaldt, så var det ihvertfall opplett og litt kveldssol, som var veldig innafor. Vi endte derimot å dra tidlig fra konserten, fordi ryggen til Henrik sviktet og jeg var rimelig tappet for dagen. Så da resignerte de gamle. Kjipt å gå glipp av sluttspillet (som ofte er det beste), men heldigvis unngikk vi å stå i kø i 1,5 time for å komme ut av Granåsen. Så det er en mager trøst 😎 

Følg meg gjerne på mine andre kanaler;
personlig instagram her  –   facebook her   –  snapchat; kariannenesse  –  interiør-instagram her

Ferieknekken

Som jeg var forberedt på – så har ferieknekken tatt meg fullstendig. Derav lite updates her inne i det siste, fordi jeg har rett og slett ikke hatt et eneste fnugg til overs av krefter. Vi dro hjem tidligere enn planlagt fra ferie, for både været og helsen var langt fra topp. Så det ble totalt mindre enn en uke – men alt er bedre enn ingenting! Vi har kost oss mye, og et “stueskifte” var veldig etterlengtet. Men nå må det hviles til den store gullmedaljen, for na’mor er fullstendig tom for krutt. Om man bare hadde vært frisk, si. Jeg fikk også en kommentar om jeg virkelig hadde energi og helse til å dra på ferie. Det var nok ikke ment på en stygg måte, men… Helt ærlig oppfattes det ikke særlig bra, og jeg føler ofte at jeg må “forsvare” og forklare meg for de få gangene jeg kommer meg ut av huset og gjør ting. Må jeg virkelig forsvare meg for å ha vært på bobilferie i 5-6 dager? Hvor jeg mye av tiden har sittet i en solstol, hvilt, hatt timeout i sengen og hatt veldig rolige dager generelt? Må jeg forklare meg selv for å ha behov for å komme meg litt vekk midt i sommerferien – til tross for at jeg er kronisk syk? Disse tingene her gjør meg så vanvittig frustrert, forbanna og lei meg. For slike kommentarer stikker, for det er et sårt punkt i livet.

 

Denne helsen og sykdommen styrer omtrent alt jeg gjør, hverdagen min og livet mitt. Betyr det at jeg ikke har “lov” å ta en liten ferie fordi jeg er hjemmeværende ellers? For det virker nemlig slik. At noen tror man plutselig er frisk og fin om man tar en helgetur eller en liten ferie. Men som en nyhet da; jeg er like syk på ferie som jeg er hjemme. Ofte sykere, for det krever mye med reising, bilkjøring, folk og de andre anstrengelsene. Men for meg er det nødvendig for å ikke gå helt i kjelleren. Det er verdt å la kroppen få en kræsj, fordi jeg trenger å ha et lite glimt av liv utenfor huset, sengen og sofaen. Vi som er syke og er tvunget til å være hjemme har også fortsatt behov på å føle en tilhørighet, vi har også lyst å gjøre ting, ta en tur eller bare være litt sosiale. Så la oss da få den lille dosen med litt livskvalitet – og samtidig vit at det koster oss så sinnsykt mye. Vi er ikke ute på vift og gjør som vi vil, lever i sus og dus og er syke når det passer oss. Sånn fungerer det ikke, dessverre. Jeg har ikke gitt opp alt her i livet, så jeg trenger å komme meg ut. Jeg trenger å se vennene mine i blant, trenger å dra ut på date med Henrik innimellom, og trenger et lite avbrekk fra livet som 100 åring hjemme – uavhengig om jeg er dårlig og det gjør meg sykere. Psyken min trenger det.

Det er også viktig å huske på at dere ikke ser en brøkdel av hva som skjer, hvordan ting er og ser det virkelige bildet. Jeg for min del er ihvertfall slik at det er sjelden jeg legger ut ting om ME, sykdommen og de dårlige øyeblikkene på instagram og snapchat. Jeg legger om regel ut lyspunkt, ting som gjør meg glad osv. Ikke for å glorifisere noe, men for å ha litt positive vibber. Så dere ser altså ikke hver gang jeg gråter fordi jeg er så dårlig og har så vondt, at gardinene er trekt for hele døgnet fordi jeg er så ømfintlig for lys. At tv’en må være på lavt volum eller at Henrik må bruke headset fordi lyden ofte gjør direkte vondt. Eller inventaret i medisinskapet mitt og antall smertedempende typer. At jeg må ligge strak ut å lade opp til en handletur mange dager i forkant – og ligger ødelagt mange dager i etterkant, for bare noen få timer med aktivitet. At jeg kaster opp og svimler når jeg overanstrenger meg (som for øvrig kan være å hente posten eller dusje håret). Dere ser ikke at jeg kun dusjer håret to ganger i uken, fordi mer enn det orker jeg ikke. Dere ser ikke at jeg ligger på sofaen eller i sengen omtrent 90% av uken, fordi kroppen min krangler konstant. Ei ser dere at jeg presser meg til alt av aktiviteter jeg gjør – fordi jeg smiler, ler eller legger ut noen bilder. Listen er lang. Så vit det neste gang dere er litt kjapp på avtrekkeren med å trekke konklusjoner. Dere ser ikke en brøkdel. La oss ha de små lysglimtene i ny og ne – uten å stille spørsmål ved det eller ønsker en forklaring på hvordan det lar seg gjøre.
Det er nesten det eneste vi har.  

Nå er jeg kanskje litt hard i tonen, men fy fasan så godt å få ut. Heldig er jeg som får støtte og forståelse både fra kjente og ukjente – men jammen om man også føler seg lite forstått, sett ned på og sett på som en misbruker av systemet også. Og disse siste punktene her veier nok dessverre mer enn støtten og forståelsen – fordi det er et så sårt punkt. Det er klart både selvtillit, selvbilde og meningene om seg selv synker når man lever som dette. Når man ikke kan jobbe, når man ikke fungerer som “alle andre” og man ikke kan ta de små tingene for gitt. Selvfølgelig føler jeg meg ynkelig, ofte mindre verdt og patetisk. Og da stikker det enda mer når folk enten ikke tror / prøver å forstå hvordan ting er. Jeg klamrer meg for harde livet til det “normale”, selv om det ikke går. Jeg vil gjøre det andre gjør – men konsekvensene blir voldsomme at det straffer meg hardt. I trolig snart 10 år har jeg hatt ME, men allikevel klamret meg til “det normale”. Jobb, trening, sosialisering, festing og alt annet. Og det har gjort at jeg nå sitter her i pysjen – med estimerte 10% av funksjon og aktivitetsprosent av et friskt menneske. Straffen for å ikke ta signaler og helsen på alvor. Straffen for å være et stabeist, for å være redd for hva alle andre skulle si, og straffen for å ikke lære seg å godta situasjonen, og straffen for å ikke sette krav hos helsevesenet.

 

Og når det er sagt; så vil jeg tro at de fleste som er syke og husbundet straffer seg mer enn nok selv, og blir straffet mer enn nok av sykdommene. Ikke gjør det enda verre med å slenge ut kommentarer og utsagn – for jeg tror ikke enkelte faktisk skjønner hvor hardt det svir.

Hilsen sinnataggen 🙂

 

Følg meg gjerne på mine andre kanaler;
personlig instagram her  –   facebook her   –  snapchat; kariannenesse  –  interiør-instagram her

 

 

Saftige kanelsnurrer

finnes det noe bedre innen bolleverdenen? 

Nei, ikke for min del 😎 Jeg elsker ferske kanelsnurrer, og det gjør jo så klart mannebeinet også. Så de få gangene jeg får bollebaking-ånden over meg, så blir det kanelsnurrer. Pappa blir også i ekstase hver gang jeg baker boller, så det er med andre ord alltid full fest når det skjer. Denne gangen prøvde jeg Ida Gran Jansen sin oppskrift med kremostglasur, og den skuffet ikke. Dette er desidert den saftigste og luftigste oppskriften jeg har prøvd hittil. Og jeg har prøvd en del i løpet av mitt 24 år lange (korte?) liv!

Det er også ikke ofte jeg får de fine når jeg ruller de sammen, men disse skal jeg innrømme at jeg var rimelig fornøyd med. De sklei derimot fullt ut under steking og ble små freaks som ferdig resultat…. Noen som vet hvorfor? Min indre perfeksjonist gråter når det alltid skjer 🙁 Men uansett – de var vanvittig gode på smak. Men jeg må innrømme at kremostglasuren ble veldig overflødig for vår del. For bollene i seg selv var veldig gode uten, og selve smaken av kanelsnurrer forsvant i glasuren. Men gøy å prøve noe nytt – men neste gang dropper jeg frostingen. For bollene var seriøst en innertier uten. Så saftige, luftige og gode! 😀

Til ca 9 – 12 boller trenger du:
450 g hvetemel
50 g sukker
25 g fersk gjær
1 ts salt
3 ts kardemomme
1 ts kanel
2 dl melk
1 stort egg
75 g romtemperert smør
1 egg til pensling

 

 Når det gjelder kanelfyllet lagde jeg en egen vri, ettersom jeg ikke er alt for glad i brunt sukker.
Jeg brukte derfor:
100 g romtemperert smør
60 g brunt sukker
60 g vanlig sukker
3 ss kanel
1 ts salt

Jeg velger å droppe oppskriften på kremostglasuren siden den ikke ble en fulltreffer for vår del. Men om dere ønsker å prøve dere, så finner dere oppskriften HER! 😀

Fremgangsmåte:
Blant sammen alt det tørre i en bolle (kjøkkenmaskin). Altså hvetemel, sukker, gjær, salt, kanel og kardemomme.

Pisk egg og melk sammen i en kjele og varm opp til ca 25 – 30 grader.

Hell den lunkne egg/melkblandingen over de tørre ingrediensene og elt med en eltekrok i ca 10 minutter på lav hastighet.

Når de 10 minuttene har gått, tilsetter du det romtempererte smøret. Deretter elter du deigen i nye 15 minutter på lav/medium hastighet.

Når deigen er ferdig eltet; smør en bolle med litt olje før du setter den til heving på et lunt sted innpakket i plastfolie.

La deigen heve til dobbel størrelse, mellom 1 time til 1,5 time.

Lag kanelfyllet i mellomtiden.

Når deigen har hevet, kjevler du den ut på en lett melet overflate i et rektangel.

Smør kanelfyllet utover deigen, før du ruller den stramt sammen som en pølse.

Kutt den opp i 9 – 12 så like emner som du får til, før du plasserer de på et stekebrett med bakepapir.

Dekk deretter med plastfolie og la de etterheve i ca 30 – 40 minutter.

Etter siste heving pensler du med egg, før du steker de de på 180 grader varmluft i ca 15 minutter.

Skal du ha glasur på de, må du la de kjølne helt før du gjør dette 🙂

Dette må være verdens beste boller!

 

Ida Gran Jansen har så vanvittig mye godt å by på når det gjelder både bakst og vanlig hverdagsmat. Og som en spennende nyhet for oss matglade, så kommer hun med en ny kokebok i høst. Denne gangen er det julemat som er temaet, og jeg gleder meg veldig!

Åh, jeg må bake en ny runde med disse når jeg kommer hjem fra ferie! 

 

Følg meg gjerne på mine andre kanaler;
personlig instagram her  –   facebook her   –  snapchat; kariannenesse  –  interiør-instagram her