Rask og enkel tacosalat

raskt, enkelt og veldig godt

De ukene når Henrik er bortreist på reisejobb blir det rimelig tamme middager og måltider her på na’mor. Men jeg prøver å unne meg ihvertfall en eller to greie middager i løpet av uken – og da blir det ofte ulike typer salater på menyen. Og tacosalat er ofte et av alternativene, for at det både er fort å lage – men også veldig godt. Og de gangene jeg er helt helsprø og vil gjøre noe ekstra ut av det, lager jeg ostechips til å ha på si. #yolo

Jeg fyller salaten med det jeg liker godt, som for eksempel paprika, agurk, rødløk, salat, rømme, ruccola, romanosalat osv. Men her er jo mulighetene uendelige, og det er bare til å slenge i det du selv liker godt. Når det gjelder ostechipsen, så tar eg bare to ostesneier oppå hverandre på en tallerken og fyrer den på full varme i microen i 2 minutter.

 

Når det gjelder tacokrydder, så har jeg prøvd meg frem på et hjemmelaget et.
Jeg slumpet sammen et tacokrydder med disse ingrediensene:
– salt
– spisskummin
– koriander
– hvitløk
– chilipulver
– paprikapulver
– pepper
– oregano
– løkpulver

Her er det beste å slumpe sammen og smake til underveis, slik at du får det etter egen smak og behag.

Det er forresten greit å la kjøttfyllet kjølne litt før dere heller det over salaten!
Enjoy 🙂

 

Følg meg gjerne på mine andre kanaler;
personlig instagram her  –   facebook her   –  snapchat; kariannenesse  –  interiør-instagram her

Lavkarboversjonen av bakt potet

… nemlig ovnsbakt knutekål

Og ja, knutekål høres noe spesielt ut om man ikke har hørt om det før. Det hadde ikke jeg før for noen få uker siden, og da ville jeg gi det en sjanse. Jeg har nå prøvd det i både mos og som bakt “potet”, og sistnevnte ble utrolig godt. Dette kan jo for øvrig være en fullverdig middag i seg selv uten noe utenom – eller det kan brukes som tilbehør til en kjøttmiddag osv.

 

Dette brukte jeg:
1 mellomstor knutekål
1/2 pakke bacon
Gressløk
Salt
Pepper
Vann
Buljong

________________________________

 

Slik gjorde jeg:
– Sett stekeovnen på 220 grader.

– Skrell knutekålen og lag tynne snitt i den.

– Legg knute kålen i en ildsfastform sammen med pittelitt buljongvann. Dette tipset leste jeg på en gruppe på facebook, og det ga virkelig god smak.

– Stek til den begynner å bli mør. Vi hadde en middels stor knutekål, og denne brukte ca 1 time i ovnen på å bli myk.

– Når den nærmer seg ferdig, ta den ut for å krydre med ønsket krydder og strø ost både i mellom lagene og på toppen.

– Stek til osten er gylden og fin.

– Mens kålen har siste innspurt i ovnen, kan du steke baconterniner og finne frem det du vil fylle den med. Jeg fylte den med rømme, bacon og gressløk.

– Ta den ut, og stapp den full i alle de godsakene du liker.

Tips til oppkutting:
Stikk en grillpinne (eller noe annet langt og skarpt) gjennom nedre del av knutekålen. Tre den helt gjennom og la den sitte der mens du lager tynne snitt. Da unngår du å kutte helt igjennom slik at den faller fra hverandre. Ta grillpinnen ut igjen når du er ferdig å skjære opp.

Når knutekålen har blitt mør i ovnen:
Ta den ut, spre lagene og stapp litt ost nedi. Deretter strør du et godt lag på toppen, før du setter den inn igjen i ovnen.

Dette ble overraskende godt, og jeg gleder meg til å lage det flere ganger. Vi brukte det også som tilbehør til grillet indrefilet for en stund siden, og det var helt nydelig! 😀

 

Følg meg gjerne på mine andre kanaler;
personlig instagram her  –   facebook her   –  snapchat; kariannenesse  –  interiør-instagram her

Ferieknekken

Som jeg var forberedt på – så har ferieknekken tatt meg fullstendig. Derav lite updates her inne i det siste, fordi jeg har rett og slett ikke hatt et eneste fnugg til overs av krefter. Vi dro hjem tidligere enn planlagt fra ferie, for både været og helsen var langt fra topp. Så det ble ikke lange tiden borte – men alt er bedre enn ingenting! Vi har kost oss mye, og et “stueskifte” var veldig etterlengtet. Men nå må det hviles til den store gullmedaljen, for na’mor er fullstendig tom for krutt. Om man bare hadde vært frisk, si. Jeg fikk også en kommentar om jeg virkelig hadde energi og helse til å dra på ferie. Det var nok ikke ment på en stygg måte, men… Helt ærlig oppfattes det ikke særlig bra, og jeg føler ofte at jeg må “forsvare” og forklare meg for de få gangene jeg kommer meg ut av huset og gjør ting. Må jeg virkelig forsvare meg for å ha vært på bobilferie i noen få dager? Hvor jeg mye av tiden har sittet i en solstol, hvilt, hatt timeout i sengen og hatt veldig rolige dager generelt? Må jeg forklare meg selv for å ha behov for å komme meg litt vekk midt i sommerferien – til tross for at jeg er kronisk syk? Disse tingene her gjør meg så vanvittig frustrert, forbanna og lei meg. For slike kommentarer stikker, for det er et sårt punkt i livet.

 

Denne helsen og sykdommen styrer omtrent alt jeg gjør, hverdagen min og livet mitt. Betyr det at jeg ikke har “lov” å ta en liten ferie fordi jeg er hjemmeværende ellers? For det virker nemlig slik. At noen tror man plutselig er frisk og fin om man tar en helgetur eller en liten ferie. Men som en nyhet da; jeg er like syk på ferie som jeg er hjemme. Ofte sykere, for det krever mye med reising, bilkjøring, folk og de andre anstrengelsene. Men for meg er det nødvendig for å ikke gå helt i kjelleren. Det er verdt å la kroppen få en kræsj, fordi jeg trenger å ha et lite glimt av liv utenfor huset, sengen og sofaen. Vi som er syke og er tvunget til å være hjemme har også fortsatt behov på å føle en tilhørighet, vi har også lyst å gjøre ting, ta en tur eller bare være litt sosiale. Så la oss da få den lille dosen med litt livskvalitet – og samtidig vit at det koster oss så sinnsykt mye. Vi er ikke ute på vift og gjør som vi vil, lever i sus og dus og er syke når det passer oss. Sånn fungerer det ikke, dessverre. Jeg har ikke gitt opp alt her i livet, så jeg trenger å komme meg ut. Jeg trenger å se vennene mine i blant, trenger å dra ut på date med Henrik innimellom, og trenger et lite avbrekk fra livet som 100 åring hjemme – uavhengig om jeg er dårlig og det gjør meg sykere. Psyken min trenger det.

Det er også viktig å huske på at dere ikke ser en brøkdel av hva som skjer, hvordan ting er og ser det virkelige bildet. Jeg for min del er ihvertfall slik at det er sjelden jeg legger ut ting om ME, sykdommen og de dårlige øyeblikkene på instagram og snapchat. Jeg legger om regel ut lyspunkt, ting som gjør meg glad osv. Ikke for å glorifisere noe, men for å ha litt positive vibber. Så dere ser altså ikke hver gang jeg gråter fordi jeg er så dårlig og har så vondt, at gardinene er trekt for hele døgnet fordi jeg er så ømfintlig for lys. At tv’en må være på lavt volum eller at Henrik må bruke headset fordi lyden ofte gjør direkte vondt. Eller inventaret i medisinskapet mitt og antall smertedempende typer. At jeg må ligge strak ut å lade opp til en handletur mange dager i forkant – og ligger ødelagt mange dager i etterkant, for bare noen få timer med aktivitet. At jeg kaster opp og svimler når jeg overanstrenger meg (som for øvrig kan være å hente posten eller dusje håret). Dere ser ikke at jeg kun dusjer håret to ganger i uken, fordi mer enn det orker jeg ikke. Dere ser ikke at jeg ligger på sofaen eller i sengen omtrent 90% av uken, fordi kroppen min krangler konstant. Ei ser dere at jeg presser meg til alt av aktiviteter jeg gjør – fordi jeg smiler, ler eller legger ut noen bilder. Listen er lang. Så vit det neste gang dere er litt kjapp på avtrekkeren med å trekke konklusjoner. Dere ser ikke en brøkdel. La oss ha de små lysglimtene i ny og ne – uten å stille spørsmål ved det eller ønsker en forklaring på hvordan det lar seg gjøre.
Det er nesten det eneste vi har.  

Nå er jeg kanskje litt hard i tonen, men fy fasan så godt å få ut. Heldig er jeg som får støtte og forståelse både fra kjente og ukjente – men jammen om man også føler seg lite forstått, sett ned på og sett på som en misbruker av systemet også. Og disse siste punktene her veier nok dessverre mer enn støtten og forståelsen – fordi det er et så sårt punkt. Det er klart både selvtillit, selvbilde og meningene om seg selv synker når man lever som dette. Når man ikke kan jobbe, når man ikke fungerer som “alle andre” og man ikke kan ta de små tingene for gitt. Selvfølgelig føler jeg meg ynkelig, ofte mindre verdt og patetisk. Og da stikker det enda mer når folk enten ikke tror / prøver å forstå hvordan ting er. Jeg klamrer meg for harde livet til det “normale”, selv om det ikke går. Jeg vil gjøre det andre gjør – men konsekvensene blir voldsomme at det straffer meg hardt. I trolig snart 10 år har jeg hatt ME, men allikevel klamret meg til “det normale”. Jobb, trening, sosialisering, festing og alt annet. Og det har gjort at jeg nå sitter her i pysjen – med estimerte 10% av funksjon og aktivitetsprosent av et friskt menneske. Straffen for å ikke ta signaler og helsen på alvor. Straffen for å være et stabeist, for å være redd for hva alle andre skulle si, og straffen for å ikke lære seg å godta situasjonen, og straffen for å ikke sette krav hos helsevesenet.

 

Og når det er sagt; så vil jeg tro at de fleste som er syke og husbundet straffer seg mer enn nok selv, og blir straffet mer enn nok av sykdommene. Ikke gjør det enda verre med å slenge ut kommentarer og utsagn – for jeg tror ikke enkelte faktisk skjønner hvor hardt det svir.

Hilsen sinnataggen 🙂

 

Følg meg gjerne på mine andre kanaler;
personlig instagram her  –   facebook her   –  snapchat; kariannenesse  –  interiør-instagram her

 

 

Fylt paprika – raskt, enkelt og godt

Tenkte å dele en rask, enkel og god middag om er ekstra fin nå i sommer – ettersom den både kan tilberedes på grill og i stekeovn. Fylt paprika med kremost, kjøttfyll og ost. Jeg pleier å ha salat og litt rømme på si – da blir det en innertier for min del. Jeg lagde dette når Henrik var vekkreist, og fikk da to dager med middag ut av en fylt paprika. Tidligere har jeg brukt en «rund» vanlig paprika og fylt den som den er (uten å dele den opp), men det har fort blitt alt for stor porsjon, og mye har endt opp i søpla. Men denne gangen kjøpte jeg en lang paprika som jeg delte i to. Da fikk jeg to fylte paprikabåter – og middag to dager på rad.
Og ja, den var like god dagen etter også! 😀

Til 1 porsjon brukte jeg:
1 lang rød paprika
Kjøttdeig
2 ss sukkerfri ketchup
1 ss tomatpure
Kremost krydder
Ost til topping
Grillkrydder
Basilikum
Salat
Rømme

Fremgangsmåte:
Sett stekeovnen på 220 grader.

Stek kjøttdeig og krydre med ønsket krydder. Jeg brukte grillkrydder og basilikum.

Deretter tok jeg 2 ss sukkerfri ketchup og 1 ss tomatpure sammen med kjøttet, tilsatte en liten skvett vann og lot det simre til det tyknet.

Del paprikaen i to på langt og skrap vekk alt av frø.

Smør begge innsidene av paprikaen med kremost. Jeg brukte kremost krydder, for den liker jeg best.
Men dette er jo smak og behag 😊

Avslutt med ost på toppen, før du setter dem inn i ovnen.

Stek til osten er gylden og fin.

Server gjerne med litt salat og rømme på si.

Dette kan fint stekes på grillen også. Det beste er når paprikaen får litt «stekeskorpe» eller blir litt småsvart (ikke svidd) i ovnen/på grillen. Da gir den enda mer smak.

Har du kjøttdeig til over slik jeg hadde, så er det bare å ta vare på restene og lage noe godt av den senere. Når det gjelder porsjonering, så anbefaler jeg mellom en halv til en hel fylt paprika per person 😊

Enjoy 🙂

 

Følg meg gjerne på mine andre kanaler;
personlig instagram her  –   facebook her   –  snapchat; kariannenesse  –  interiør-instagram her

Gratinert form med mos og kjøttfyll

mos, kjøtt og ost – gratinert i ovnen

Dette er noe mamma stadig lagde til oss når vi var små, og jeg likte det så godt. Nå har jeg laget en lavkarbo versjon av originalen, som bestod av potetmos, kjøttdeig/fyll og ost. Potetmosen har blitt erstattet med sellerirot og knutekål og kjøttsausen er hjemmelaget. Men alt i alt en veldig rask og enkel middag 🙂

Til ca 3-4 personer:
400 g kjøttdeig
ca 200 g sellerirot
ca 100 g knutekål
1/2 gul løk
1 boks hakkede tomater
valgfritt krydder
en neve fersk basilikum
1 ss meierismør
ost til topping
valgfri salat på si.

 

Av krydder brukte jeg grillkrydder, hvitløk, paprikapulver og salt. 

Fremgangsmåte: 

Sett stekeovnen på 220 grader.

Kutt opp sellerirot og knutekål i mindre biter og sett dem på koking.

Stek kjøttdeig sammen med løk, før du tilsetter de hakkede tomatene. Disse liker jeg å ta en runde i kjøkkenmaskinen før, for å få en så klumpfri saus som mulig. Men det er smak og behag.

La kjøttdeigen og sausen simre sammen til den tykner. Smak til med det krydderet du liker, og en neve finhakket, fersk basilikum. Denne gir mye god smak!

Når sellerirot/knutekålen er blitt møre, sil av vannet og kjør blandingen godt i kjøkkenmaskinen/ta en runde med stavmikser for å få den glatt og fin. Smak til med litt salt, pepper og 1 ss meierismør mens den får stå litt på lav varme i kjelen.

Finn frem en ildfast form og start med å bre mosen utover i bunn. Deretter strør du over kjøttfyllet, før du topper med ost.

Stek til osten har blitt gylden og fin.

Server med for eksempel en god salat og en dæsj rømme 🙂 yums

Er du ikke på lavkarbo, så er det bare å gunne på med vanlig potetmos i bunnen, og i tillegg er det såå godt med hvitløksbrød til! Om dere heller kjører lavkarbo versjonen her, så er det ikke et must med knutekål i. Det var bare for jeg ville prøve en litt annen type mos enn hva vi bruker fast, men den kan fint droppes også 🙂

 

 

Følg meg gjerne på mine andre kanaler;
personlig instagram her  –   facebook her   –  snapchat; kariannenesse  –  interiør-instagram her