Vinter i hjemmet

Jeg blir fort lei av ting i huset, og liker derfor å endre litt etter de ulike årstidene vi er inne i. Og nå som julen er pakket bort, har jeg hentet frem “vinterfargene” mine- som er mørkebrunt og lilla/burgunder. Bytter som regel kun ut blomstrene, noen putetrekk og sofapledd i de ulike årstidene, men jeg føler det gjør susen. Nå gjenstår det kun å få nye gardiner, for jeg synes ikke disse passer inn her. Men det er jo SÅ vanskelig med gardiner!!!!   

Linselusen som sniker seg med på omtrent 90% av alle bildene som blir tatt. 

Nå nærmer stuen i andre etasje seg helt ferdig også. Vi mangler en kommode og en tv, men resten begynner å komme på plass. Jeg har bestilt et lerret med eget bilde som skal over sofaen, og jeg er veldig spent på om det blir bra eller ikke. Jeg skal så klart vise når det er finito =D

Spicy kyllingsuppe

Dette er den beste suppen jeg vet om!

Jeg er generelt sett ikke særlig fan av supper, men denne her er en innertier. En tykk, spicy og veldig smakfull kyllingsuppe som er så god. Jeg synes også den faktisk er like god kald, som den er varm, så det er ingen stress med restemiddager med denne 🙂

  Oppskrift til 2-3 store porsjoner: 
1/2 løk/rødløk
En god neve vårløk eller purreløk
1-2 hele chilier (avhengig av hvor sterk du vil ha den)
1/2 paprika
6 dl vann
2 terninger med kyllingbuljong
Karrikrydder
2 kyllingfileter
1 boks creme fraiche

Fremgangsmåte: 
* Løs opp buljongterningene i vannet.
* Kutt opp grønnsakene i små biter
* Fres dem litt på stekepannen, før du heller dem oppi vannet.
* Tilsett creme fraiche i suppen.
* La suppen koke i ca 20 minutter mens du jevnlig rører.
* Kutt opp kyllingen og stek den på stekepannen.
* Krydre kyllingen med ønsket mengde karri.
* Riv opp kyllingen når den er ferdigstekt, og hell den i suppen.
* Server for eksempel med rundstykker, skiver eller hvitløksbrød.

Denne suppen er så god, og jeg har kun fått veldig gode tilbakemeldinger til de jeg har servert den til. Til og med tantebarna mine på førskolen elsker denne – så dette er en middag som passer for både store og små. Skal barn spise den, så er det gjerne greit å ta det litt rolig med chili’en!
ENJOY!

Sukkerfrie kanelknuter

So good.

Nå er det lenge siden jeg har brynet meg på gjærbakst, så nå var det på tide å finne my mojo again. Og da var det ingenting annet å gjøre enn å finne frem den sukkerfrie bolledeigen fra Fitfocuse. Denne har jeg brukt flere ganger før, og den er skikkelig god.

Oppskrift til ca 20 boller:
5 dl vaniljesaus zero
1 stk moden banan
1 pakke fersk gjær
50 gram smør
800 – 900 gram siktet speltmel
1 egg til pensling

Fyll:
100g romtemperert smør
1-2 ss kanel
4-5 ss sukrin

Fremgangsmåte på bolledeigen:
1. Varm opp vaniljesausen, uten å koke den.
2. Tilsett smøret og rør til det har smeltet.
3. Mos bananen i en bakebolle og bland inn gjæren.
4. Tilsett det smeltede smøret i vaniljesausen sammen med gjær og banan.
5. Tilsett mel litt etter litt.
6. Elt deigen godt, minst 10 minutter.
7. Sett deigen på heving på et lunt sted, i minst 60 minutter.
8. Bland romtemperert smør sammen med kanel og sukrin.
9. Kjevle ut deigen til et rektangel og ha på alt fyllet.
10. Brett langsiden av deigen over til den andre enden og skjær ut remser på ca 3-4 cm bredde.
11. Lag så et snitt i midten langs hver remse (se bilde)
12. Tvinn remsene rundt hverandre og lag en knute av de. Fest enden på undersiden av bollen.


13. Sett ovnen på 200 grader.
14. Sett bollene på etterheving til ovnen er varm.
15. Pensle bollene med et pisket egg.
16. Bollene skal stekes midt i ovnen i ca 10 – 15 minutter.

Jeg strødde litt perlesukker på toppen av dem før steking, men om du vil ha de helt sukkerfrie – så kan du heller toppe med litt ekstra sukrin 🙂
Enjoy!

En ny vri på fredagstacoen

Er du glad i taco?
Da kan isåfall denne vrien være noe for deg. Jeg er av den typen som (tro det eller ei) blir veldig fort lei av vanlig taco. Men denne versjonen piffer det litt opp, og det er et godt alternativ til helgekosen. Jeg så oppskriften hos Fitfocuse for en god stund siden, og har siden det gjort min egen vri på den – etter hvordan vi liker den.

_______________________

Til ca 4 personer trenger du:
3 fullkornslefser
400g kjøtteig
1-2 gulrøtter (se an størrelsen)
1 gul løk
1/2 paprika
1 pose tacokrydder
1 boks hakkede tomater
1 boks mais
1 neve basilikum
revet ost til topping

> vi bruker i tillegg salat, rømme, salsa og guacamole som tilbehør!

Fremgangsmåte:
– Sett steikeovnen på 220 grader.
– Finhakk løk, paprika, basilikum og gulrøtter i små biter.
– Steik kjøttdeigen sammen med løk, paprika, gulrøtter, basilikum og mais.
– Tilsett tacokrydderet og de hakkede tomatene.
(vi liker ikke klumper fra tomatene, så jeg tar alltid disse i blenderen først)
– La dette frese til blandingen tykner og det er lite flytende væske igjen.
– Finn frem en rund paiform eller en rund kakeform (ca 26 cm)
– Legg en fullkornslefse i bunnen av formen.
– Kutt de to andre lefsene på midten og legg de rundt langs kanten på formen.
– Hell alt fyllet i og topp med revet ost.
– Stekes i ca 10-15 minutter (til osten er gylden)

Bildene er fra første gangen jeg laget dette, og her ser dere at jeg ikke har kuttet grønnsakene i særlig små biter. Det ble litt for mye klumper for vår del, så nå finkutter jeg alt til små, små terninger – og det er mye bedre. I tillegg får man sneket inn ekstra grønt – uten at kidsa eller de kresne vil merke det 😉 hehehe

Enjoy 🙂

Har ny artikkel hos interiørbutikker.no

Hey guys.

Jeg har nå skrevet en ny interiørartikkel som har blitt publisert hos Interiørbutikker.no. Jeg er jo veldig glad i å skrive, så dette synes jeg er veldig moro. Denne gangen omhandler artikkelen om hvordan man kan fornye kjøkkenet på budsjett. Som vi vet, er jo badet og kjøkkenet de to mest kostbare rommene å pusse opp. Men det er ikke nødvendigvis slik at det må koste en formue av den grunn.

Vi har selv pusset opp vår kjøkkeninnredning, og angrer virkelig ikke på det. Jeg undersøkte priser på profesjonell lakkering, utskiftning av fronter og nytt kjøkken – og det billigste tilbudet vi fikk var den nette sum av 30 000. De andre tilbudene lå på over 40 000. For oss var det uaktuelt å bruke så mye på et kjøkken som i utgangspunktet bare var noen år gammelt – og som var helt i orden og i bra stand. Og det var på dette tidspunktet jeg begynte undersøkelsene for hva som måtte til for å gjøre malerjobben selv og få et fint resultat.

I artikkelen går jeg gjennom hvordan vi gjorde det, hvilket utstyr man trenger, fremgangsmåte og viktige ting å tenke på underveis. Med denne metoden fikk vi et helt nytt og ugjenkjennelig kjøkken til 4000kr. Det er en helt vanvittig liten sum i forhold til de tilbudene vi hadde fått tidligere. Så om du ønsker å freshe opp kjøkkenet – uten å bruke svimlende summer, så kan jeg absolutt anbefale å svinge frem malerkosten, tålmodigheten og engangshanskene og kjøre på.
Artikkelen med alt du trenger å vite – finner du her! 🙂 

Deilig å lette på sløret

Tusen takk for alle fine meldinger og tilbakemeldinger angående gårsdagens innlegg. Det var litt små-skummelt å dele noe så personlig, og vise meg fra min mest sårbare side. En side jeg holder innenfor husets firevegger, for å ikke være “svak”. Jeg vet jo at det ikke er et valg man tar å være syk – og at man ikke skal skamme seg over noe slikt. Men jeg var vel mer redd for hvordan folk skulle motta det jeg skrev i går. Redd for å virke som jeg inntar noe offerrolle eller søker sympati og medlidenhet. For det er ihvertfall ikke det jeg ønsker. Jeg vil bare bli forstått, og vise at selv om man tilsynelatende ser frisk ut når man er ute av huset – så er det nødvendigvis ikke slik.

I dag har jeg sovet i stort sett hele dag. Når jeg har vært våken, har jeg lagt i et mørkt rom med Akira og hørt på lydbok. Henrik er vekkreist på jobb, så jeg har tatt det helt med ro. Aller mest har jeg lyst å pakke ut koffertene, rydde huset og ta vekk all julepynten. Men det har jeg ikke litt helse til nå, så jeg må bare ligge så mye som mulig. Broren min handlet litt mat til meg, sånn at jeg slapp å bruke krefter på det. Så det var veldig snilt, og det er jeg veldig glad for. Det viktigste fremover nå, er å ta hensyn til kroppen og de signalene den sender. Det er jeg alt for dårlig til, som gjør at kroppen skriker av smerter konstant. Så nå må jeg bli flinkere til å ta ting med ro, ikke gå for hardt ut, og bare ta vare på meg selv! 🙂

Verste starten på året

Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive hvordan jeg føler meg nå, annet enn at jeg omtrent aldri har vært så dårlig før i hele mitt liv. Å dra utenlands til nyttår etter en travel og tung måned, var neppe det smarteste valget mitt. Jeg burde vært hjemme, hatt en rolig uke og en rolig nyttårsfeiring. Men misforstå meg rett – vi har virkelig hatt noen fine og koselige dager, men dette tålte ikke kroppen min nå i det hele tatt. Det gikk noenlunde greit første dagen og kvelden, men derfra ble det verre og verre. Og jeg fortsatte og presse meg – helt til jeg sitter her nå. Sitter her med en uendelig verk bokstavelig talt i hele kroppen. Huden svir og er helt enormt sensitiv. Det samme gjelder også lyd og lys. Jeg er normalt veldig sensitiv til lyd og lys til vanlig, men nå som det er på sitt verste, er det helt kaos. Temperaturen svinger fra glodvarm til iskald, og magen har vært vrang i uker.

Reisen hjem var også et mareritt. Sorry negative nancy over here, men i dag må jeg lette litt på trykket. Vi stod opp kl 03, og startet dagen med 20 minutter i en klam taxi. Videre på flyplassen stod vi i stillestående kø for check-in, for førstemann i køen hadde 200 bagger som måtte diskuteres i ca 15 minutter før noen andre slapp inn. Sikkerhetskontrollen gikk greit for seg – før enda et kømareritt skule starte. Jeg lå strak ut på flyplassgulvet i ca 30 minutter, for jeg klarte ikke mer. Mannet meg opp til å gjennomføre check-in og boarding. Heldigvis hadde vi priority check-in, så det skulle bli en rask og enkel affære. Trodde vi, ihvertfall. But no. Her ble vi stående i minst 20-25 minutter før det skjedde noe som helst, før vi deretter stod som sild i tønne i en trappeoppgang før de slapp oss inn på flyet. Der satt vi i en klam cabin i godt over en time uten at noe skjedde, annet enn en stakkars baby i fullstendig panikk og et fly med irritable, utålmodige passasjerer. Å ikke ha muligheten til å ligge meg ned når smertene er på sitt verste, er helt uutholdelig. Alt gjør vondt, og det å sitte gjør det enda verre. Hodet, muskler og ledd dunker, prikker og gjør så vanvittig vondt, og verken medisin eller paracet klarer å ta noe av det. På sånne dager som dette, er det ikke til å holde ut.

 

Kroppen straffer meg for hver minste ting jeg gjør. Fra de små, dagligdagse tingene som å dusje, lage mat, spise og børste håret – tapper meg helt. Og da kan dere forestille dere hvordan større ting som å trene, handle, reise, ha besøk/være på besøk osv er. Og dette er jo ikke ting jeg bare kan droppe og aldri gjøre – men jeg må bare gjøre alt i veldig små mengder, med lang tid i mellom. Ha dager til å hvile på, og gi meg før jeg knekker fullstendig. Og det er ikke det letteste. For det første for at jeg er veldig sta, men også for jeg har ikke klart å finne balansen enda. Men heldigvis skal jeg til spesialist i slutten av januar, og håper å få litt hjelp der. Få svar, tips og noen grep til å prøve å kunne leve med dette og få det bedre. Det er ikke så enkelt å føle seg som en 95 åring full av smerter daglig, haha.

Men jeg er ihvertfall veldig heldig som har verdens fineste mann som er så støttende, trøstende og som hjelper meg så mye. Hadde det ikke vært for Henrik, så vet jeg ikke hvordan jeg skulle ha løst hverdagen med alt som må gjøres. Han er den eneste som virkelig får se meg uten en maske, et lite filter som skjuler hvor dårlig jeg faktisk er. For det er lettere sånn med andre. For det er for avansert å skulle prøve å forklare hvordan dette føles, annet enn å bare si “jeg er dårlig”. I tillegg vil jeg heller ikke at andre faktisk skal se 100% hvordan jeg er når det verste slår inn. Og de verste dagene har det vært alt for mange nå. Så mange at jeg ikke vet om det kommer til å bli bedre på lang, lang tid. Og for ille til å ville la noen andre se meg uten å late som jeg er mye bedre enn hva jeg faktisk er – for å så dra hjem i fosterstilling og legge meg. For det er trist, skrøpelig og skralt. Og det er ikke sånn jeg vil folk skal se meg og det de skal forbinde meg med. Så når jeg er ute av huset eller er i sosiale sammenhenger, så klarer jeg å dekke over det meste.

 

Jeg la meg til å sove med en gang jeg kom hjem, og det er de eneste planene jeg har for dagene fremover. Sove så mye jeg kan, ligge i sengen og bare være så tålmodig jeg bare kan. Èn ting er sikkert, og det er at man ikke skal ta en frisk kropp for gitt. Det har jeg lært, ihvertfall. Nå kryper jeg i dvale igjen, så får vi se når jeg er back in business igjen.
Håper dere har det fint – hilsen syteguri!