Hvorfor stresser vi oss syke?

  • 12.09.2017 - 16:52

Jeg, blant tusenvis av nordmenn, og folk i resten av verden, har gjort det. Gjør det nå. Hvorfor tar vi ikke grep før det har gått for langt? Vanskelig å svare på, akkurat fordi jeg har gått i samme «fellen» selv.
 

Vi er i full gang med det nye året, og sommeren er over. Nye forventninger - høye forventninger. Til oss selv, til andre, til jobben, til skolen, karakterer, kropp, penger - alt. De fleste av oss har veldig høye forventninger - spesielt av oss selv. Hvorfor er det slik? Må vi alltid prestere best? Hvorfor må vi alltid ha toppkarakterer, klatre opp i gradene på jobb, ha en svær vennekrets, bli likt av alle osv? Man streber konstant mot noe, og ofte streber vi mot noe som ikke gir oss glede eller positivitet i hverdagen. Vi streber etter å få personer til å like oss, personer som ikke bryr seg. Why bother? Bruk tiden på de vennene du har rundt deg som bryr seg, og liker deg for den du er. Hvorfor slite seg halvt i hjel på et studie som du egentlig ikke vil ta, men du gjør det fordi du føler du må? Hvorfor grue deg til å dra på jobben og stresse deg gjennom en arbeidsdag, der du mistrives med både jobb og kolleger? Det er nettopp disse tingene her som bryter oss ned, bit for bit. Hvorfor holder vi på slik?

 

Nå mener ikke jeg at det bare er å droppe ut av studiene, si opp jobben på dagen osv, men alt kan endres. Du må ikke påbegynne et studie om du vet innerst inne at du gjør dette bare fordi det ser bra ut på papiret. Om du vantrives i den jobben du er nå, let etter ny jobb. Start ditt eget. Spør om å bli flyttet. Altså, det jeg vil frem til; ingenting endres om du selv ikke tar grep. Jeg tok grep. Jeg orket ikke å leve mer med den hverdagen som jeg hadde, fordi jeg hadde det ikke bra. Jeg ba om hjelp, jeg sa fra meg min gamle jobb, startet eget og bygger nå min egen hverdag. Min egen business, min hverdag, mitt liv, min jobb, - min sjef.


 

Mange kjemper hver dag mot klokken, mot tiden og går med klump i magen og dårlig samvittighet fordi dem ikke får gjort det man helst skulle ha gjort eller ville ha gjort. Og fordi man ikke får tid til å ta hensyn til seg selv og sine behov. Det verste jeg ser er når folk gjør det samme som jeg gjorde. Å ignorere problemene, å fortsette i samme mønster - helt til det sier stopp. Ikke la det gå så langt. Det er så vanskelig å komme seg opp igjen på overflaten, og det er ikke verdt det. Ta hensyn til deg selv -uansett. Kutt ut det som sliter på deg psykisk. Uansett om det er et vennskap, et forhold, en jobb, eller en utdanning du angrer på at du startet. Det er aldri, og da mener jeg aldri for sent å velge en ny vei å gå. Av og til må man gi opp på det trygge og ålreite for å få det gode og det bedre.


 

Jeg er i hvert fall uendelig takknemlig for hvor langt jeg har kommet. Det er selvsagt opp og nedturer, men det er lettere å stå opp om morgenen. Jeg har endelig en jobb jeg kan 100% si at jeg elsker, jeg klarer ikke å ta fingrene av fatet. Jeg har snudd fokuset til de vennene jeg vet bryr seg, som bidrar til positivitet i hverdagen min, og jeg er flinkere til å ta hensyn til meg selv. Så det blir altså lysere etter hvert. Jeg vet veldig godt at forandringer gjør ofte vondt i starten, men er det ikke verdt det? 

 

 

Snapchat: kariannenesse
Instagram: kariannenesse.blogg.no & kn.interior
Nettbutikk: www.http://myaloevera.no/kariannenesse 
Facebook-page: Karianne Nesse - Helse, skjønnhet,- og karriereveiledning

Fredrikke Gustavsen

12.09.2017 kl.21:46

Åhh AAAMEN! Du skriver virkelig SÅ bra <3

kariannenesse

12.09.2017 kl.22:01

Fredrikke Gustavsen: Åh, så gøy å lese! Tusen hjertelig <3
kariannenesse

Velkommen



Velkommen til min blogg. Jeg er 21 år gammel, bor utenfor Bergen og er leder under paraplyen Forever Living. Kommer i hovedsak til å dele om min hverdag, min jobb, mine ups n'downs osv! Kontakt; karianne_nesse@hotmail.com

Blogg.no reklame

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

hits